Frykten for ikke å lykkes

Dag 14: En ting du er redd for

Flink-pike-syndromet dukker jo opp hos mange på ulike stadier i livet, og er absolutt til stede som småbarnsmor. Hjemmet skal være strøkent, ammingen skal gå av seg selv, barnets oppførsel være perfekt, partneren glad og lykkelig, karrieren gå oppover osv osv. Det skrives/snakkes jo stadig om dette - gjerne i forbindelse med rosablogger, statusoppdateringer på Facebook (elsket jo disse innslagene på Torsdagskveld fra Nydalen) og uendelige reportasjer hjemme hos folk med de vakreste hjem.
Men jeg er egentlig ikke så opptatt av de tingene der. Det er jo ikke det som opptar meg i hverdagen. Da kan det flyte litt over både her og der, og det er helt greit. Rett nok liker jeg å fremstille tilværelsen med en positiv innfallsvinkel når det skal rapporteres om enten det er i telefon med tante, over lunsjbordet hos mormor og morfar eller på Facebook og her, alt er jo som et eviglangt jobbintervju hvor selv ens dårligste egenskaper fint kan vinkles til noe positivt. Men likevel - det er ikke hvordan jeg fremstår som betyr noe - det er den iboende frykten for ikke å lykkes med det jeg gjør. Det vil si:
Skal jeg våge prøve meg på noe som kanskje ikke får et fantastisk resultat? Skal jeg tørre å gjøre noe jeg aldri har gjort før selv om det er en risiko at det ser teit ut, eller at jeg ikke får det til perfekt på verken det første eller tiende forsøket?
Det er der det hender jeg må utfordre meg selv i hverdagen, så jeg kan kaste meg ut i ting litt utenfor min egen komfortsone og lære meg å akseptere at man ofte må trene en del for å bli god...
Og som en oppmuntring til meg selv på den veien er det Churchills ord treffer så godt:

Jeg ønsker meg, jeg ønsker meg

Dag 13, og dagens utfordring, "fem ting på ønskelisten", er en smule påvirket av at jeg starter på soveromsmøbleringen i disse dager:

1. Scandia Nett stol

Bilde fra produksjonsfirmaet, Fjordfiesta

Denne norske klassikeren fra 1957 signert Hans Brattrud er så vakker, og har stått på ønskelisten lenge. Jeg ser for meg at en eller to av disse vil være perfekt under skråtaket og takvinduet på soverommet. 

2. Black & White clock

Jeg liker å våkne opp og umiddelbart vite hva klokken er.

Fra Vadim Kibardin

Denne klokken vil nok forbli på ønskelisten, da designeren selv skriver på sin side at han nok ikke tror den er realistisk å få masseprodusert, og har endt opp med å redesigne den. Sikkert mer funksjonell, men ikke like estetisk vakker

Det kan hende jeg ender opp med denne i steden:

Finnes i mange varianter, denne er fra Habitat

3. En deilig, myk, stor morgenkåpe

Denne er fra Lexington - og har perfekt lengde

Hva bedre enn å kunne suse rundt i morgenkåpen til langt på dag? Ser for meg at det skal bli tid til sånt bare morgenkåpen er på plass!

4. Bilder av månen

Ønsker meg disse bildene av månen til å ha over sengen. (Har dessverre ikke klart å finne ut hvor dette bildet jeg kom over på Pinterest er fra)

5. Utepeis

Girse Duo

Til hagen den da, ikke til soverommet... Om jeg ikke får en murt utepeis m/steinovn til å lage mat i noen gang - så må det bli en som denne. Den har alt, til og med masse fine tilbehør som f.eks røykeovn så vi kan lage BBQ røyket over natten (tipper naboene også blir glad om vi investerer i dette...) - men tenk så deilig da. Mat, lys, varme og hygge - alt i ett! Ja takk!

Av andre på ønskelisten ting kan også nevnes:
Superkrefter og mer tid til alle prosjektene mine. Intet mer. =)

En app for alt?

Dag 12: Din mobiltelefon

Min telefon. <3

Jeg er veldig glad i telefonen min. Etter at jeg første gang holdt min splitter nye ipod touch i hånda, var jeg solgt - og siden har det blitt noen apple produkter i hus, selv om jeg alltid vil forbli et PC menneske over Mac.
Den første iphonen jeg hadde knuste (som de pleier å gjøre) på ettårsdagen sin, og så fikk jeg erstattet den med min trofaste venn som har tålt et par fall fler enn sin forgjenger...

Det er en vesentlig ting som gjør at jeg er så glad i telefonen min, og det er apps. Overgangen fra ren telefon/tekstmelding til å bruke telefonen til å redde meg fra kjedsommelighet var en åpenbaring uten sidestykke. Hvem trenger å røyke når man kan ta opp en telefon å leke med mens man venter på busser som aldri kommer...

Det må finnes en app for alt tenker jeg. Det er vel ikke den ting jeg kan komme på som det ikke alt finnes en app for?

Tidligere brukte jeg mange flere apps enn det jeg gjør nå, ettersom tiden har blitt mer dyrebar med årene, og det går veldig mye i butikk og barnefamilieliv, er det et knippe som skiller seg ut og som går igjen. La meg presentere:

Camera+ for å ta bilder

Snapseed for å redigere bilder

Instagram for å dele bilder

Pinterest for å se på andres bilder (og for å samle gode ideer)

Spotify for musikk

  p3s podcast for å høre på lørdagsrådet mens jeg pusser opp i andre etasje

Og så babyconnect da - der plotter vi inn måltider, bleier og soving, bilder og milepæler på Mini Poe. Utrolig kjekt når man deler permisjon å ha litt kontroll på rutiner og hva som skjedde i går eller som en påminner om at det nok er på høy tid med litt mat.

Nei, nå tar jeg med meg telefonen og stikker til sengs. Uadskillelige - telefonen og jeg.

Prosjekt soverom snart i mål

I dag har jeg oljet andre og siste strøket på soveromsgulvet. Så nå er det klart for elektriker (strøm må man ha), rørlegger (ny radiator er fint) og snekker (ble nødt til å ha gulvlister selv om rommet ellers er listefritt!) å legge siste hånd på verket. Skal bli så deilig å flytte inn hit snart - har levd uten kleskap og med stabler av ekstra madrasser, gjestesenger, pappesker og rot på det gamle soverommet siden nyttår...fint å spare penger på å gjøre ting selv, men ikke fullt så fornøyd med at jeg bruker så lang tid! =) Dessuten er det jo det som kommer nå til slutt som er gøy - innredningen!

Nyoljet og fint - blir penere når det tørker og ikke lenger er blankt!

Ikke alle disse utfordringene jeg føler er like spennende å dele, men men - har man satt seg et mål om å gjennomføre noe, får man bare stå løpet ut! Dag 11s utfordring? Et bilde av håndskriften din..

På barneskolen fikk jeg med brev hjem om at jeg måtte trene mer på skjønnskrift. Min mor var skjønt enig - jeg skrev som en kråke. Det gikk noen år, og så gikk jeg inn i en calligrafi-fase. Jeg skrev gotisk skrift, keltisk skrift, jeg lagde kladdebøkene mine fulle av snirklete bokstaver og pynt som jeg farvela. Jeg skrev og skrev, kjøpte blekkpenner, patroner i flere farger og var vel en skikkelig skrivenerd en periode.
Så sluttet jeg med det, og har vel stort sett glemt hvordan bokstavene ble formet, og håndskriften brukes sjeldnere og sjeldnere og har stagnert på et noenlunde lesbart stadie. Til tider er håndskriften min til forveksling lik min mors, så det kommer ikke noen klager fra den kanten lenger.

Til bryllupet skrev vi litt om alle gjestene, og lagde et kryssord om oss selv som de kunne løse mellom talene, og sånn kom ideen om hvordan bordkortene skulle være - en enkel adresselapp med navnet til gjesten på.

En butikk i stadig endring

Det har vært en travel uke i Rosegården - vi bestemte oss for å inkludere det som har vært lager i det gamle drivhuset i butikken. I tillegg til at det er konfirmasjonstid og en del dekorasjoner som skal lages, men vi liker jo å ha nok å gjøre!

Vi begynte så smått med å rive tak og vegger som var satt opp, og fikk et stort og fint rom med masse tumleplass for Mini Poe...b

Jeg skrapte malingsflekker av gulvet med tapetkniv... og Mini Poe rullet rundt på teppet og forsøkte spise opp elefanten. Godt samarbeid!

Så kom et lass med flotte vår- og sommerblomster...

Mamma er noe usikker på hvordan hun skal få plass til dem alle sammen...

Og da måtte vi skynde oss å gjøre det klart i en fei, så kundene kunne få komme inn og se på alle de vakre blomstene og tingene som sto der og ivret etter å bli med noen hjem!

Langt fra i mål enda, men et godt stykke på vei, og vi er så fornøyde med lyset og plassen - særlig i dag som det regner og blåser og ingen har lyst til å være i uterommet hvor vi burde hatt alle sommerblomstene på plass (der står det nesten bare stemor og margeritter)

Ja, og så var det dagens utfordring...et bilde av meg selv fra i dag...Det blir en del flere nå som Mini Poe har oppdaget at det er så gøy å se seg selv på telefonskjermen, og i dag var intet unntak!

god lørdag!

Diamonds Are a Girl's Best Friend

Dag 9: Dine smykker

Lite bling på denne dama! Ikke er jeg spesielt interessert i det ,og når man jobber med blomster er det vanskelig å ha for mye smykker på seg. Armbånd blir i veien, ringer blir skitne og slitt osv... Hendene blir fulle av sår og skitt fra rosetorner, ståltråd, jord og leca. Har ikke klart å knekke koden på hvordan holde lange, pene negler i dette yrket, men det er sikkert mange som klarer det også! =)

I allefall. Stort sett har jeg bare to ringer, en klokke og øredobber på. Nå som Mini Poe er spesielt begeistret for å dra i hår/øredobber, går jeg stort sett med håret i hestehale og ingenting i ørene...

Smykke og edderkoppøredobber (Betsey Johnson)

Klokke (Michael Kors)

Giftering, forlovelsesring og smykke til å ha bilde av mine kjære i - alt sammen fått som gaver av mannen. Veldig fornøyd med at han klarer å følge med på hva jeg liker og ønsker meg og likevel klare å overraske med det han får tak i! (og aller mest glad ble jeg jo så klart for forlovelsesringen - ikke bare alt den sto for, men den var så vakker, så meg, og jeg som har proklamert høylytt ved tidligere anledninger at store stener var latterlig, forelsket meg i den momentant og vi er nå uatskillelige... så det var vel en grunn at uttrykket og sangen Diamonds Are a Girl's Best Friend har blitt klassikere...)

Har det virkelig gått tre år?

Dag 8: et tre år gammelt bilde av deg

Først slo det meg - har det virkelig gått tre år siden disse bildene? Men så tenkte jeg på alt jeg har rukket å gjøre på de tre årene: Gifte meg, flytte hjem til Tønsberg etter 13 år i Oslo, si opp jobben jeg hadde hatt i 11 år og starte opp butikk, få barn og vips så er han 8 mnd og butikken 1 år og disse vårdagene i Oslo virker som en fjern drøm.

Disse bildene tok jeg mens Hipstamatic fortsatt var det hotte innen apps til mobilkamera:

Typisk meg - med et skjerf godt surret rundt halsen. Jeg har skjerf i hele overskapet i gangen, men kjøper fortsatt nye fordi jeg alltid finner et nytt jeg liker (og jeg glemmer de jeg har).

Mr Poe foreviger et øyeblikk..ser jeg ikke dypt forelsket ut? ;)

Og ikke minst det klassiske - bilde av meg selv i speilet på badet tatt med iphone (kan se av telefonen at dette er tatt for noen år siden - blitt mer firkantet med tiden de der...)

Mmmmmmat!

Dag 7: Din favorittmat

Heldig er jeg som har funnet en mann som er så glad i å lage mat! Han vant mitt hjerte med kyllingtaco nokså kjapt etter vi begynte å date, og det står fortsatt ofte på menyen hjemme hos oss. (Kyllingen marinerer hele dagen i krydder og lime og rives opp til servering... fantastisk godt!) Jeg elsker god mat, og har observert at matposten på budsjettet vårt er langt over Sifos satser. (De mener at en familie på to voksne og to barn (2 og 5 år) trenger ca 5500kr i måneden til mat og drikke). Spiser nok opp noen kleskroner, sparekroner og oppussingskroner hver måned ja...

Inspirasjon fra Jamie Oliver

Men - mat er viktig for meg, så jeg bruker gladelig ekstra kroner på et mørt stykke biff eller på Salmalaks enn å finne noe i frysedisken som passer med Sifo sin beregning. Det kommer nok en dag når Mini Poe blir litt eldre at vi ikke kan spise biff på en tirsdag eller at jeg innser at pengene spart på mat kan brukes til noe annet moro, men luksusen med å bare ha vært oss to i noen år har jo vært at vi har kunnet unne oss gode middager både hjemme og ute.

Den absolutte favorittmaten er en oppskrift vi har tilpasset etter inspirasjon fra Jamie Oliver.

Vi koste oss veldig med serien Jamie At Home i fjor vinter, og ble inspirerte til å starte vår egen kjøkkenhage når våren kom. Så vi kjøpte masse økologiske frø, sådde innendørs og plantet ut i benkeradene våre.

Det var krevende å følge opp så mange små grønne spirer - mye vanning, omplantning, gjødsling og litt kamp mot noen smådyr som vi til slutt måtte kaste inn håndkle og fore med kjemikalier for å bli kvitt... (så mye for ren økologisk produksjon...)

Det var morsomt å følge med på alle grønnsakene etterhvert som de vokste til, og vi rakk å høste det aller meste før Mini Poe annonserte sin ankomst og andre ting fikk prioritet.

Ikke noe smaker så godt som egenprodusert mat! Søtpoter og hvitløk måtte vi kjøpe inn, men gulrøtter, rødbeter, løk og krydder er fra hagen.

Vi har droppet svinekotelettene til fordel for baconsurret kylling som vi griller på innegrillen. Namnam! Bedre blir det ikke!