En loppeelskers bekjennelser

I butikken forsøker vi å blande inn litt godt og gammelt med det nye fine. Akkurat som jeg liker å gjøre hjemme, og har gjort siden jeg jobbet på loppemarked for skolekorpset for sikkert 20 år siden, og kom drassende hjem på de utroligste ting. Det er alltid like spennende å dra på loppemarked, som oftest kommer man hjem med noen småting, men av og til får man følelsen av å ha gjort et varp. At man har sett noe spesielt i en ting som noen andre har kassert og mange har gått forbi. Og når man så får tingen hjem, vasket og fikset på, og ser at den passet perfekt akkurat der man hadde tenkt, så er det en fantastisk følelse! Så kan jeg tilbringe litt tid med å dikte opp en historie om hvem som hadde tingen før, hvor den bodde og hvorfor den til slutt ble sendt vekk, før den glir inn i miljøet hjemme og blir en av (de etterhvert mange) tingene som har funnet sin plass her.

Min venn Snoopy!

Loppemarked er jo veldig i vinden nå, de siste årene har det jo blitt mer og mer vanlig å lese om alle disse "loppefunnene" i interiørbladene og på bloggene, og selv om det strengt tatt betyr mye mer konkurranse om godbitene, er jeg også veldig glad for at det er mange som ser verdien i det gode gamle, og tanken på at en gang etter meg vil noen gå på oppdagelsesferd i mine kasser og finne loppegodbiter blant ikea-skålene og made-in-china-vasene.

Bøker man gjerne leser om igjen!

Helgen før butikkåpning fikk jeg tid til et aldri så lite loppemarkedbesøk igjen. I tillegg til skrivebord, kommoder og stoler fikk jeg med meg en liten venn som nå har fått plass i "barnekroken" i butikken. Med tiden håper jeg å fylle opp med masse fine ting man kan pynte opp barnerom med, eller som er fine å leke med i noen år til.

Nå nærmer det seg slutten på vårens loppemarkeder, og jeg kjenner det nok kan bli en tøff overgangsperiode, men det er heldigvis mye annet å holde på med fremover også!

Kapittel 1 - Butikken er åpen - kom inn!

Klokken 10.00 presis åpnet vi portene sammen alle tre - butikken var endelig åpen. Og utenfor strømmet regnet ned. Det regnet så mye at vi fort skjønte at kritt på tavler med butikknavn og åpningstider var nokså fånyttes, det regnet bort så fort vi fikk skiltene utenfor døren.

Vi kokte kaffe og varmet snurringser, og ble stadig overrasket over venner og bekjente, gamle kunder og nysgjerrige naboer som tok turen innom. Kjempegøy med positiv respons og mange gode samtaler og lykkeønskninger (og kake, fruktkurver, vin og blomster(!)). Ja, da fikk det bare regne så mye det ville utenfor!

Da klokken siden bikket 18 og vi stengte portene for dagen, var vi slitne, men lykkelige over å endelig være i gang med butikken. Og tenk - i morgen er det på'n igjen!

Å starte butikk

Butikklokalene har blitt totalrenovert i løpet av vinteren. Ute har bygget fått ny kledning og nye vinduer, og inne har det blitt nytt gulv, nye vegger og nytt bakrom. Etter påske har det vært travle dager med å få alle de siste tingene på plass. Varene vi kjøpte på varemessa i januar kom alle sammen i løpet av april, og vi kunne endelig begynne å se at butikken tok form.
Innredningen har vi skapt ved å finne gamle møbler som vi har malt, på den måten fikk vi den rette stemningen, og fikk spart litt penger - å se sparepengene fly ut i regninger og enda ikke ha tjent en krone har krevd litt mot, men det er jo greit å være passe optimistisk av natur.

Litt nye ting har jeg fått forsøke meg på også. Annonse skulle i Tønsbergs Blad, og da var det bare å forsøke seg som både fotograf og layout-designer. Jeg er jo glad i å ta bilder, men jeg har aldri tatt særlig med bilder av interiør, og det var mange ganger det fristet å kaste speilrefleksen i gulvet (men det gjorde jeg jo heldigvis ikke), når bildene ble uskarpe, rotete, feil fokus, mye skygger osv. Det hjelper jo lite å ha lest mye interiørblader og snust på blogger (og feilaktig tenkt at det ser så enkelt ut å knipse i vei), men til slutt fikk vi et resultat som jeg kunne være noenlunde fornøyd med, og det ble sendt over til redaksjonen i TB, og i dag tidlig sto det på trykk på førstesiden av TB. Kjente jeg var stolt og glad over at dagen endelig var kommet, det var nå vi måtte avslutte forordet og begynne på kapittel 1 - Nystartet butikk.

Tilbake til røttene

Så var jeg tilbake der det startet - dvs, der hvor besteforeldrene mine en gang startet. Og før dem oldeforeldre og tippoldeforeldre. Det ligger mye historie i jorda her. Men butikken - den startet besteforeldrene mine i 1978,  for å lettere imøtekomme kundene som kom og handlet i gartneriet de alt hadd drevet i 20 år. Så overtok mamma en gang på åtti-tallet, og jeg husker fortsatt den dagen jeg kunne innkassere min første lønning som gartner i en alder av ni år. Stor stas!

Siden ble det jobb både i gartneriet og i blomsterbutikken, og selv etter at jeg flyttet hjemmefra tok jeg meg fri til jul og reiste hjem og jobbet. Det var liksom ikke jul uten lange dager blant julestjerner, amaryllis og julegleder.

Ta over butikken skulle jeg nå likevel i hvertfall ikke, så da mamma trengte en pause for å drive med andre ting takket jeg pent nei - jeg visste jo hvor mye jobb som lå bak en fin butikk, og hvor mange lange kvelder det ble med vanning av blomster, bestillinger og utkjøringer. Og så trivdes jeg så godt i Oslo med jobben min - som dataspillutvikler hadde jeg masse rom for kreativitet, høyt arbeidstempo og morsomme kollegaer. Så butikken ble først flyttet til Olsrød, så solgt, og så var det slutt på både butikken, gartneriet og produksjon av sommerblomster, juleblomster og min favoritt - tulipaner. Jeg får nok aldri så fine tulipaner igjen som de pappa dyrket frem...

I bryllupet mitt fortalte kusken på hestevogna vi leide at han ikke kjente en eneste person fra Tønsberg som ikke på ett eller annet tidspunkt hadde flyttet hjem igjen. Han mente det var noe spesielt med denne byen som fikk folk til å vende hjem før eller senere. Jeg lo litt av det, Oslo hadde jo alt jeg trengte. Men så når man et punkt i livet hvor man vil stifte familie, og begynner å tenke at man savner hjembyen sin, og på hvor praktisk det ville vært med ett sett besteforeldre i nærheten (de andre er over Atlanteren), og før man vet ordet av det har man hus og hage, stakittgjerde og stasjonsvogn, med familie rundt seg på alle kanter, og et gammelt blomsterbutikklokale tilgjengelig. Tankene begynte å spinne, og det var mange ideer som ble luftet før avjørelsen ble tatt. Det var noen ideer som stadig vendte tilbake - blomster, gartneri, handleri.

Det ligger vel i blodet. (Eller i de grønne fingrene.)

Og sakte men sikkert formet ideen om Rosegården seg. Å finne de rette produktene, de gode bruktfunnene, og ikke minst det som for meg hører med i et hjem - blomstene. Mamma ville være med som eier og for å hjelpe meg med det faglige på blomstersiden, en venninne av mamma ville delta i prosjektet og hadde både erfaring og kunnskap fra detaljhandel og tekstil, og vi er alle tre lidenskapelig opptatt av å ta vare på gamle skatter, gjenbruk og skikkelig håndverk.

Det skulle bli et hyggelig sted å komme inn, et sted for inspirasjon og glede, et sted for en god prat, mindre mas enn på kjøpesenterbutikkene, mer levende, kreativt og morsomt, både for oss og for kundene. Det skulle bli et godt gammeldags Handleri. 

Og slik startet eventyret om Rosegården Handleri,  og nå håper jeg mange vil bli med oss og forme historien videre!