Siden ble det jobb både i gartneriet og i blomsterbutikken, og selv etter at jeg flyttet hjemmefra tok jeg meg fri til jul og reiste hjem og jobbet. Det var liksom ikke jul uten lange dager blant julestjerner, amaryllis og julegleder.
Ta over butikken skulle jeg nå likevel i hvertfall ikke, så da mamma trengte en pause for å drive med andre ting takket jeg pent nei - jeg visste jo hvor mye jobb som lå bak en fin butikk, og hvor mange lange kvelder det ble med vanning av blomster, bestillinger og utkjøringer. Og så trivdes jeg så godt i Oslo med jobben min - som dataspillutvikler hadde jeg masse rom for kreativitet, høyt arbeidstempo og morsomme kollegaer. Så butikken ble først flyttet til Olsrød, så solgt, og så var det slutt på både butikken, gartneriet og produksjon av sommerblomster, juleblomster og min favoritt - tulipaner. Jeg får nok aldri så fine tulipaner igjen som de pappa dyrket frem...
I bryllupet mitt fortalte kusken på hestevogna vi leide at han ikke kjente en eneste person fra Tønsberg som ikke på ett eller annet tidspunkt hadde flyttet hjem igjen. Han mente det var noe spesielt med denne byen som fikk folk til å vende hjem før eller senere. Jeg lo litt av det, Oslo hadde jo alt jeg trengte. Men så når man et punkt i livet hvor man vil stifte familie, og begynner å tenke at man savner hjembyen sin, og på hvor praktisk det ville vært med ett sett besteforeldre i nærheten (de andre er over Atlanteren), og før man vet ordet av det har man hus og hage, stakittgjerde og stasjonsvogn, med familie rundt seg på alle kanter, og et gammelt blomsterbutikklokale tilgjengelig. Tankene begynte å spinne, og det var mange ideer som ble luftet før avjørelsen ble tatt. Det var noen ideer som stadig vendte tilbake - blomster, gartneri, handleri.
Det ligger vel i blodet. (Eller i de grønne fingrene.)
Og sakte men sikkert formet ideen om Rosegården seg. Å finne de rette produktene, de gode bruktfunnene, og ikke minst det som for meg hører med i et hjem - blomstene. Mamma ville være med som eier og for å hjelpe meg med det faglige på blomstersiden, en venninne av mamma ville delta i prosjektet og hadde både erfaring og kunnskap fra detaljhandel og tekstil, og vi er alle tre lidenskapelig opptatt av å ta vare på gamle skatter, gjenbruk og skikkelig håndverk.
Det skulle bli et hyggelig sted å komme inn, et sted for inspirasjon og glede, et sted for en god prat, mindre mas enn på kjøpesenterbutikkene, mer levende, kreativt og morsomt, både for oss og for kundene. Det skulle bli et godt gammeldags Handleri.
Og slik startet eventyret om Rosegården Handleri, og nå håper jeg mange vil bli med oss og forme historien videre!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar