Karriereskift: (ufrivillig) hjemmeværende mamma...

Mandag hadde jeg første dag på jobb i min nye karriere - hjemmeværende mamma.

Det sitter litt langt inne å si det, men det er jo sannheten. Sannsynligvis er det slik det neste året kommer til å være - på godt og vondt. Noen mener det er dårlig planlegging å få barn i september, men når man lenge har ønsket seg og forsøkt å få barn, kalte vi to streker på testen verdens beste hendelse og tenkte det sikkert ville ordne seg med barnehageplass. Det gjorde det ikke.

TB forrige uke...

Tønsberg skryter av full barnehagedekning, men med det mener de at de følger barnehagelovens § 12a, som krever minimum ett opptak i året, og at alle som er født før 1. september får plass påfølgende år, de som er født etter er med i lottotrekningen om de få ledige plassene som er igjen.
Vi traff dermed jackpot med 10. september - et helt år ekstra å vente (jippi!)

Så nært, men akk så fjernt!

Barnehageopptaket i Tønsberg (og kanskje andre kommuner?) er et kapittel for seg. Man blir bare vurdert for plass i de barnehagene man står på venteliste hos. Man kan bare ha tre barnehager på listen. Så om det blir en ledig plass du ville fått i en annen barnehage, vil den gå til noen andre, selv om barnet kan være født senere på året, har søkt senere, eller har færre poeng enn deg.
Konsekvensen av dette er at man er nødt til å ringe rundt til alle barnehagene i distriktet og høre om de har ledig plass hos seg slik at man kan sjonglere på listen sin og sette en barnehage med ledig kapasitet på toppen av den. Dette må man gjøre ved hovedopptaket, ved supplerende opptak, før sommerferien, etter sommerferien osv. Så - er man heldig og treffer på noen i barnehagen som kan fortelle at det blir en ledig plass, og man står på toppen av søkerlista når plassen skal deles ut, ja da får man plass. Uten ekstrapoeng (søsken, språkproblemer, alenemor, diagnoser osv.) sier det seg selv at man gjerne ikke står øverst på søkerlista.

Jeg kan ikke fatte og begripe at det er en grei løsning for verken barnehagene eller opptakskontoret. De må jo bli nedringt av fortvilte foreldre som forsøker å finne ut hvor det kan bli ledig for sine barn..men det lønner seg helt sikkert å bruke tid på dette - dessverre innså jeg nok dette litt sent, og begynte ikke å ringe rundt før en stund etter hovedopptaket, og da var nok de få ledige plassene som jeg kanskje kunne ha knivet om revet vekk.

TB denne uken

Ettersom mannen jobber som prosjektleder i Oslo, og jeg nylig startet opp Rosegården, er det ikke akkurat noen drømmesituasjon for oss å ikke ha barnehageplass. Og vi har undersøkt alternativene og gjort oss opp følgende mening:

Barneparker/deltidsbarnehager finnes ikke lenger, og nå vil de jamen meg bli kvitt de flotte familiebarnehagene også.

Man kan ikke kjøpe seg fri fra problemet ved å by høyere, eller ty til dyrere barnehager - de finnes jo ikke. Ergo, man stiller likt uansett hvilket samfunnslag man kommer fra (og det kan man jo sånn helt objektivt sett synes er en bra ting)

Dagmammaer gror ikke på trær (og man sender vel ikke sin dyrebare til hvem som helst man ikke kjenner?)

Au pair er ikke bare dyrt, det passer ikke for alles livsstil å ha en ekstra person i huset, dessuten har de heller ikke lov til å være dagmamma hele dagen (er jo kulturutveksling, ikke barnepass, ordningen er til for)

Besteforeldre er ikke alltid spreke pensjonister som kan være hjemme med ditt barn...Mannens foreldre er i USA, mine er i full jobb. (Ikke for det - mamma stiller opp så mye hun kan!)

En ettåring kan ikke være alene hjemme (dette kom nokså overraskende på oss...;) )

"Ikke noe problem, jeg har kontroll her hjemme, mamma!"

Følgen er at mor (dvs jeg) blir hjemme. Og inni meg skrikes det litte grann. Hvor ble det av muligheten min til å returnere til jobb etter endt permisjon? Hvorfor må mannens karriere gå foran min? (OK, det faktum at han bidrar mest økonomisk var jo utslagsgivende for oss som sikkert for mange andre...) Hvordan kan et (rødgrønt) samfunn akseptere at mødre som vil tilbake på jobb ikke kan det fordi kommunen ikke har råd til barnehageplasser.

På tross av disse indre konflikter med feministen, karrierekvinnen, husøkonomen osv, har jeg likevel kommet frem til at det er fantastisk for Mini at jeg er hjemme ett år til. Og dette året skal fylles med gode opplevelser; tenk at jeg får være med på utviklingsreisen, at det er sammen med meg han skal ut og oppdage verden rundt seg!
Mange ønsker jo å være hjemme med barna når de er små, mange planlegger og tilrettelegger slik at en forelder (gjerne mor) kan være hjemme noen år. Og hadde det ikke vært for trang økonomi og nystartet butikk, hadde jeg kanskje valgt å være hjemme dette året også.

2013 er valgår, kampen om velgerne er godt i gang, og jeg innser at jeg nok kommer til å finlese politikken til de ulike partiene ekstra nøye før jeg går til stemmeurnen i år. Det er rart hvordan ting man egentlig har vært litt motstander av (kontantstøtte), plutselig er en livbøye for økonomien...og da var det kanskje ikke så dumt likevel? ;)
Tre ting som opptar vår lille familie på valgplakatene:

• Reell full barnehagedekning for alle 1-åringer
• Utbygging av Vestfoldbanen - så mannen får kortere reisevei
• Kontantstøtte (ja, man får fantastisk nok betalt noen kroner for å være hjemme med barn, (rå?)flott for de som velger det, utslagsgivende for oss som ikke fikk noe valg...)

Vi følger med i spenning! I mens skal Mini og jeg kose oss videre med havregrøten....