Mmmmm...Lakris!

At salmiakken i lakris skal ha en helbredende effekt ved forkjølelse setter jeg nå min lit til, for både Mini-Poe og jeg er tufs i dag og synes litt synd på oss selv, så mens han har fått spise blåbær med hele seg, har jeg tømt en boks dansk lakris på morgenen...

Mannen kommer jo som kjent fra Amerika. Og der spiser man ikke lakris. I hvertfall ikke salt lakris. Wikipedia melder at "Salty liquorice is an acquired taste and people not familiar with ammonium chloride might find the taste physically overwhelming and unlikeable". Og sant nok, Dundersalt sees som rottegift av min amerikanske familie, og sviger(ste)far snakker enda om da jeg forsøkte å forgifte ham under mitt første besøk - med fullt alvor i blikket. Og man lytter når en mann som har huset fullt av jakttrofeer og lever av å selge hjemmelagde, sylskarpe kniver hever stemmen og beskylder en for drapsforsøk. Jeg tror jeg ble tilgitt, og har ikke tatt med meg flere norske spesialiteter når vi har vært på besøk.

Men jeg derimot, jeg elsker lakris! I min Finlandsvennlige epoke ble jeg introdusert til spesialsalmiakk fra en finsk venn med apotekermor. Små, tynne diamanter av ren salmiakk. Fantastiske greier, men dessverre noe vanskelig å oppdrive her til lands.

Skal jeg ut og reise pleier det å havne en sånn pakke med fire esker lilla Lakrisal opp i Tax Free kurven. Ikke sjelden er det sånn ca det eneste som havner der heller. Når jeg vel hjemme igjen pakker ut av kofferter og vesker, pleier det som regel å ligge tre uåpnede og 1 halvspist eske med Lakrisal der. Og jeg har jo etterhvert skjønt at det er en sterk psykologisk faktor inne i bildet her. Jeg føler trygghet ved å vite at om behovet for salt lakris skulle melde seg, ja da kan jeg gjøre noe med det.

Så når Maschmanns Matmarked (ja, jeg må jo fortsatt følge litt med på hva som skjer på Skøyen selv om jeg verken bor eller jobber der) la ut et bilde av sin danske spesiallakris, da ba jeg mannen pent om å ta turen innom i lunsjpausen og få med seg et par bokser hjem.

Bildet er lånt fra Maschmanns

Det ble en boks salt lakris, og en boks lakris med kaffe og mørk sjokolade. Den salte lakrisen var god, men den med kaffe og sjokoladesmak, den var så god at mannen mente jeg ikke kunne spise den i offentlighet. Siden det er en dansk produsent, og mannen må reise til Danmark med jevne mellomrom pga. jobb, så ser jeg her for meg at det kan vanke påfyll av luksuslakris i fremtiden også.