Pedagogikk for ettåringer

Det sies jo at barn i barnehage (også de som er så små som ett år) har en bedre kognitiv utvikling enn de som er hjemme. Dette er selvsagt noe en heltidsmamma må ta på alvor, og ettersom vi allerede er en tospråklig familie og det nok vil skape litt språkforvirring de første årene, må vi følge opp med undervisning på høyt nivå uten noen som helst form for slinger i valsen.

Har derfor sørget for at lektyre av begge språk er lett tilgjengelig for Mini:

Den amerikanske boken Counting Zoo (deler av den kan sees på bildet her), har uten tvil vært den mest populære leken det siste halve året (lenge altså!). Den er flittig lest både med og uten hjelp, og vi tar den både på originalspråket og spontanoversatt til norsk (når hjernekapasiteten strekker til). De norske bøkene har vi for det meste arvet - og selv om enkelte av disse også er av interesse, er det utrolig nok den samme, gamle boka som fortsatt er mest populær.

Ettersom boken er grundig lest, har vi også bestemt oss for at det er på tide å bestille en ny som kan gå i bokhyllen. Den er allerede full av bøker jeg hadde da jeg var liten, og jeg tror det kan være greit å ta vare på en noe mer sammenhengende kopi enn den vi har nå. (Enhver bokorms mareritt er jo å oppdage at siste side i boken mangler, og det er en viss fare for at det når som helst kan skje her...)

Jobber stadig med å gjøre huset barnesikret - så nå har jeg fått opp en hylle høyt oppe på veggen jeg kan fylle med ting og tang som bør være utenfor Mini Poes rekkefølge en stund til. Hyllen har stått lagret ute i bakhagen...så inne i vinterhagen og bærer sjarmerende preg av et røft liv, men jeg er veldig glad jeg endelig fikk plassert den. Har en til, så her er det bare å jakte på ledig veggplass! Oppdaget at lyden av drill ikke var noen stor hit - betyr det at jeg ikke har fått en handyminiman? Vel, ett år hjemme med meg og vi skal nok få orden på sakene!