Tulipanens dag.

Det er jo bare januar, men likevel er det vårblomstene vi ønsker å ta med oss hjem i disse dager.
Jeg tar med meg tulipaner, hortensia og små løkblomster hjem, og fyller huset med lysere farger mens snøen laver ned ute, og vinteren virkelig har satt inn for fullt.

Helt siden jeg var liten har tulipan vært en klar favoritt hos meg. Om høsten pleide vi stå, hele storfamilien, og legge løk i kasser. Så ble disse satt til kjøling (5-9 grader), så inn i varme drivhus for å drive frem blomster, og så var de aller første klare til jul. Vi kjøpte inn løksorter fra Holland, og min jobb var også å skrive merkeetikettene som vi satte i kassene så vi skulle klare å finne ut hvilke farger som sto hvor: Monte Carlo, Couleur Cardinal, Ile de France, Negrita, Prinses Irene, Purple Prince... osv osv.

Det ble kvalitetstulipaner i drivhuset i Presterødåsen, og mange morgener gikk jeg med kniven og jaktet på de som var klare til å skjæres, så ble de pakket i plast og satt i bøtter, og så solgt i butikken. De som ikke kunne selges fikk bli med meg hjem, og jeg hadde alltid en vase med ymse tulipaner som alldeles ikke sto rett, noen tynne, noen uten blader, noen to-hodete...men vakre alle sammen.

Det hender noen sier at de synes tulipanene spriker for mye. Men jeg liker de nettopp derfor. Når de finner sine egne veier, strekker seg mot lyset, blir lange i vasen, helt til de nesten tipper ned til bordet. Nei, tulipaner er virkelig vakre!

Jeg er ikke særlig glad i rosa, men disse sarte, såvidt det er rosaskjær, tulipanene - de får lov å komme inn i stua mi.